Bibelens troverdighet

Bibelen er ikke bare en bok blant andre bøker – den har formet verdenshistorien, vært den viktigste trosformidler, formidlet en unik kultur og forandret menneskers liv i over 2000 år! Bibelen består av 66 bøker skrevet av over 40 forfattere gjennom omtrent 1500 år. Den er skrevet over et langt historisk perspektiv, men har et sammenhengende budskap: Guds kjærlighet til menneskene og veien til frelse.

«Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet.» 2 Tim 3, 16.

Bibelen er forankret i ekte steder, ekte personer og historiske hendelser. Arkeologi og historisk forskning bekrefter det Bibelen forteller, noe som gir den unik troverdighet.

Ingen bok er oversatt til flere språk. Bibelen finnes helt eller delvis på over 3300 språk. Millioner av mennesker leser den hver dag. Den er den mest trykte boken gjennom historien.

Bibelen er fundamentet for tro og livssyn. For kristne er ikke Bibelen bare en historisk bok. Den formidler troens kjerne – Jesus Kristus – og gir veiledning i livets store og små spørsmål. Bibelen påvirker etikk, moral, menneskesyn og samfunnsstrukturer.

Med sitt brede innhold har den inspirert kunst, musikk, film og litteratur i over to årtusener.

I noen politiske regimer har Bibelen vært forbudt og forsøkt ødelagt. Likevel har den overlevd – og blir lest av stadig flere. Det viser dens styrke, relevans og evne til å møte menneskers behov uavhengig av tid og sted.

Bibelen er en personlig bok. Den taler til millioner av mennesker hver dag. Den er levende og taler til hjertene og formidler visdom, trøst og håp – og viser et større formål med livet.

Jesus er den sentrale i Bibelen. Martin Luther har sagt det så treffende: «Jesus er Bibelens kjerne og stjerne.» Bibelen peker fra begynnelsen til slutt mot én person: Jesus Kristus.

Dette sier Jesus til personer som kjente Skriften godt, men de hadde glemt det viktigste, hvem det hele handler om: «Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg.» Joh 5, 39.  

Til Emmaus-vandrerne sier Jesus: «Hvor uforstandige dere er og trege av hjertet til å tro alt det som profetene har talt. Måtte ikke Kristus lide dette og så gå inn til sin herlighet? Idet Han begynte fra Moses og fra alle profetene, utla han for dem alt det som står skrevet om Ham i alle Skriftene.» (Luk 24:25-27).

Hebr 1, 1 – 2 er et viktig utgangspunkt når vi leser Bibelen: «Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden.»

La oss se hvordan vi kan lese om Jesus i Bibelen. Her er noen eksempler:

Han er løftene i Det gamle testamentet:

• Han er kvinnens sæd som skal knuste slangens hode 1 Mos 3,15. Dette er en profeti om jomfrufødselen. Maria føder en sønn uten en mannlig medvirkning.
• Han er den sanne Abrahams sønn, Isak, som bærer veden opp på fjellet. Kristus bar sitt eget kors og ble ofret for oss. 1 Mos 22, 1 – 14.
• Han er den lidende tjeneren i Jes 53 som bar våre synder og sykdommer på seg. Se også Salme 22.
• Han er oppfyllelsen av alle profetiene og ofrene i GT.

I evangeliene er han:

• Ordet som tok bolig iblant oss. Joh 1, 14.
• Guds lam som bærer all verdens synd. Joh 1, 29.
• Nåden og sannheten. Joh 1, 17.
• Oppstandelsen og livet. Joh 11, 25.

I brevene er han:

• Ikke en ny religion, men en oppstanden Frelser. Apg 4, 17 – 18.
• Kristus i oss – håpet om herlighet. Kol 1, 27.
• Større enn Moses, større enn prestene, større enn alle ofrene. Hebr 3, 1 – 6

I Åpenbaringen er han:

• Lammet som ble slaktet, men som nå troner. Åp 5, 6 + 9.
• Kongen, seiersherren som skal komme igjen. Åp 19, 11 – 16.

La oss aldri mistet sentrum – hverken i troen, i menigheten eller i Skriften.

Noen utfordringer som møter en bibeloversetter:

Da Johan Gutenberg i 1455 oppfant boktrykkerkunsten, var Bibelen den første boken som gikk gjennom trykkpressen. Siden er den blitt spredd til alle verdens hjørner og oversatt delvis eller helt til rundt 3300 ulike språk. 

Stadig må Bibelen oversettes for at den skal være tilgjengelig for alle som ikke kan lese den på de opprinnelige språkene hebraisk, arameisk og gresk. Den skal også kommunisere med nye generasjoner på et språk som er i stadig utvikling. Nettopp i dette ligger den store utfordringen.

Ingen av de opprinnelige håndskriftene er bevart, men vi har et stort antall meget pålitelige avskrifter av originale håndskrifter. Når man skal oversette Bibelen må man derfor først ta stilling til hvilke håndskrifter og tekst-tradisjoner man skal legge til grunn for oversettelsesarbeidet. Dernest er spørsmålet om man skal oversette mest mulig ord - for - ord eller stå friere i forhold til grunntekstens ordlyd og oversette meningsinnholdet.

Helt fra starten har Bibelen Guds Ord (BGO) arbeidet for å få en tekst som ligger så nær opp til grunntekstens ordlyd som mulig. Men ofte kan det være en utfordring å finne ord og uttrykk som best gjengir betydningen på grunnteksten. Noen ganger er dette ikke mulig, andre ganger rett og slett ikke ønskelig. Ta for eksempel 1. Kong 16,11 der det står om Simri, at han «drepte alle av Basjas hus. Han lot det ikke bli igjen en eneste hos ham som urinerer opp mot en vegg, hverken av hans slektninger eller hans venner.» Det er her vanlig at man oversetter dette spesielle uttrykket med «ingen av hankjønn».

Grunntekstens ord har ofte et rikere innhold og en videre betydning enn tilgjengelige ord i målspråket.  Språk og kultur hører sammen. Ordet «Shalom», for eksempel, betyr «fred». Med en annen vokalisering betyr det «Han har betalt det han skylder». Underforstått «Derfor har han fred». Det er ikke lett å få dette med seg i en oversettelse. I tillegg skal man altså oversette til et så moderne språk som mulig uten å gjøre bibelteksten platt. Når man arbeider med bibeloversettelse, blir man derfor ydmyk overfor den store og vanskelige oppgaven.

Praktisk råd til bibelleseren
Det er det viktig å lese Bibelen i sammenheng og ikke bygge liv og lære på et utvalg skriftavsnitt eller bare én eller to av Bibelens bøker. Historisk har vi sett mange religiøse retninger gå feil fordi de bruker skriftsteder tatt ut av sin sammenheng for å underbygge sin egen lære. Bibelen selv sier at «Summen av Ditt ord er sannhet.» (Salme 119, 160). Det betyr at skrift forklarer skrift, og dunkle skriftsteder må opplyses av de klare.

Det kan være fristende å lese Bibelen for å få bekreftet sitt eget syn, og det er lett å falle i den grøften at en leser Bibelen med sitt kirkesamfunns eller sin tradisjons briller. I stedet bør vi lese Skriften med et åpent sinn for å høre hva Gud sier til oss som mennesker, og la det prege våre liv, meninger, holdninger og verdier.

Bokstavtro eller levende tro

Skriften er vår rettesnor for tro og lære, men det er forskjell på bokstavtro og en levende tro. Fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid praktiserte en hard bokstavtro, bokstavene betydde mer enn menneskene. Derfor må Paulus skrive dette: «Han skal dyktiggjøre oss til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.» 2 Kor 3, 6. Alt skal prøves på Bibelen. Jesus kom med nåden og sannheten. «For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» Joh 1, 17.  

Skriften er viktigere enn syner, profetier og åpenbaringer. Den må leses og anvendes ut fra Guds plan og hensikt for oss mennesker.

Bibelen har ett hovedbudskap.

Den overordnede hensikten med Bibelen er å vise oss veien til frelse. Både Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamente har dette som hovedbudskap.

Bibelen forteller oss hvem Gud er og hva han vil, og Guds store frelsesplan skinner igjennom i alle Bibelens 66 bøker.

Å lese Bibelen «på jakt» etter Jesus i hver eneste bok, også i Det Gamle Testamente, åpner boken på en ny måte. I en del bibeloversettelser står ord av Jesus i rød skrift. Det er vel og bra, men egentlig er det er ingen grunn til å skille Jesu-ord fra annet Guds ord, alt i Bibelen er Jesu ord! Han er Ordet.

Bibelen har en hovedperson

Bibelens eget bibelsyn er ufravikelig knyttet til personen Jesus Kristus, hvem han er og hva han har gjort.

For å forstå skriftene er det av avgjørende betydning å forstå hvem Jesus er. Han er Bibelens hovedperson.

«Av denne grunn takker vi også Gud alltid, for da dere tok imot det Guds Ord som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men som det Guds Ord det i sannhet er, det som også er virksom i dere som tror.» 1 Tess 2, 13.

Avslutning

Den tyske verdensevangelisten Reinhard Bonnke kunne ofte fortelle om en gang da en ung mann spurte ham om hvordan han kunne tro på Bibelen som er en så gammel bok. Bonnke svarte at han kjenner ingen som er kalde på grunn av solens alder. Solen er gammel, men den er fortsatt lys og varm. På samme måte kan vi si at Bibelen er en gammel bok, men den er fortsatt levende og virkekraftig som Guds Ord.

«For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, edd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.» Heb 4, 12. 

Troen på Bibelen som Guds Ord er noe som har fulgt kirken gjennom hele kirkehistorien.

Men det har også vært en kamp om Bibelens troverdighet. Men – vi kan stole på Bibelen. Der taler Gud til oss mennesker.

Enten vi leser den i stillhet hjemme, deler den i fellesskap, så minner den oss stadig på én sannhet: Vi er ikke alene. Gud taler fortsatt. Han gjør det gjennom sitt levende ord. 

«Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri forgå.» Matt 24, 35.