Forkynn Ordet, elsk mennesker og stol på Gud

Det er en glede og ære å holde talen ved pastorinnsettelsen i dag. Jeg har med hilsener fra generalsekretær Bjørn Bjørnø og Baptistkirken Norge. Vi gratulerer både menigheten og Christer Dysjaland med dagen og tjenesten. Gud velsigne dere rikt.

I en baptistmenighet er dette viktig: Kirken er et fellesskap av troende. Jesus Kristus er kirkens eneste Herre. Bibelen er vår eneste autoritet. På disse tre sannheter står vår tro og kirkefellesskap fjellstøtt.

I Det Nye Testamentet ser vi tydelig at Gud kaller mennesker til tjeneste. Disiplene er gode eksempler sammen med mange andre. Men kallet skjer alltid i og gjennom menigheten. Man blir ikke egne satellitter på himmelen. Man er sammen med andre. I Efeserbrevet 4, 11-12 skriver Paulus at Kristus har gitt noen til å være hyrder, evangelister og lærere, «for å utruste de hellige til tjeneste.» Menigheten blir oppbygd gjennom tjenestegavene.

Kallet til pastor er derfor ikke et personlig prosjekt. Det er ikke en karrierevei. Det er et kall fra Gud, bekreftet av Guds folk.

Pastoren blir ofte i våre sammenhenger kalt hyrden. En hyrde leder ikke på avstand, men går sammen med flokken og setter deres beste først.

Derfor blir ikke pastorens hovedoppgave å bygge sin egen visjon, men å forkynne Guds Ord trofast, lede menigheten i bønn og utruste andre til tjeneste.

Peter sier det så tydelig: «Vær hyrder for den Guds hjord som er hos dere ... ikke som herskere, men som forbilder.» 1 Peter 5, 2-3.

Kristen ledelse handler ikke om makt, men om å peke på Kristus.

Det almene prestedømme står sterk hos oss. Vi tror at alle troende er prester. 1 Peter 2, 9.

Det gode med det almene prestedømme, foruten at det er bibelsk, er at alt ansvar ligger ikke på pastoren. Vi tjener i fellesskap, og pastoren er kalt til å utruste menigheten slik at hver og en kan bruke sine nådegaver.

Dere sier ikke bare ja til en pastor i dag. Dere sier ja til å gå sammen.