Oktoberbrevet fra styreleder Kjære venner i Baptistkirken Norge! Guds fred! Det er utrolig flott at vi får lov til å tjene Gud. Å stå i den tjenesten
Jeg talte i Baptistkirken Skien søndag den 13. september. Menigheten har som tema denne høst: «Velkommen hjem.» Jeg knyttet min tale til dette tema, og deler noe av min tale her:
«Vi har hørt historien om den bortkomne sønnen i Lukas evangelium 15. Det er en av de mest kjente fortellinger i Bibelen. I min første bibel som jeg leste som barn, ble sønnen omtalt som «den fortapte sønnen». Han var ikke fortapt, han var bare i opposisjon og hadde reist hjemmefra. La oss lese:
«Og han sto opp og kom til sin far. Men da han fremdeles var langt unna, så hans far ham og fikk inderlig medlidenhet med ham. Han sprang ham i møte og falt ham om halsen og kysset ham.» Luk 15, 20.
Den bortkomne sønnen ble møtt med uforbeholden kjærlighet. Hele tiden var han sønn i huset selv om han hadde tatt med seg arven og reist til utlandet. Han var aldri oppgitt av Faren som sent og tidlig speidet etter sønnen som var langt borte. Her er det snakk om uforbeholden kjærlighet.
Apropos; tenk om den bortkomne sønnen først hadde møtt sin eldstebror. Det hadde vært katastrofe.
Vi leser at sønnen ble møtt med inderlig medfølelse. Faren sprang han i møte og omfavnet ham.
Noen ganger kan vi synes det er utfordrende når de vi ber for lever sitt eget liv langt borte. Men gi ikke opp. Gud venter på at sønner og døtre skal komme hjem igjen. Og de vil bli møtt med uforbeholden kjærlighet av Gud og av oss.
Det er viktig å legge merke til rekkefølgen da sønnen kom hjem: Faren omfavnet sønnen før sønnen beviste noe. Han fikk ikke en prøvetid. Han måtte ikke bestå en test. Han måtte ikke bygge opp tillit og arbeide seg tilbake til farskapet. Han ble tatt imot. Gud er fantastisk! Først kjærlighet. Deretter forvandling.
Du trenger ikke bevise noe overfor Gud. Han elsker deg slik du er. Korset er Guds store velkomstskilt. Jesus døde for våre synder.
Når vi kommer hjem, får vi en ny identitet. Faren sa ikke: Gi ham en arbeidskontrakt. Nei, han sa: «Finn fram den beste kappen.» «Sett ring på hånden hans.» «Gi ham sko på føttene.» Alt dette var tegn på sønnekår. Faren sa i praksis: «Du er fortsatt min sønn.» Det er det evangeliet handler om. Gud ønsker ikke bare å forbedre livet ditt. Han ønsker å gjenopprette identiteten din.
Gud sier: Du er elsket. Du er ønsket. Du er verdifull. Du er skapt i mitt bilde. Når vi kommer hjem til Gud, finner vi ikke bare tilgivelse – vi finner hvem vi egentlig er.
Hjemme hos Gud er det plass til alle. Jesus oppsøkte tollere, prostituerte, syke, utstøtte, mennesker med knuste liv. Hvorfor? Fordi Guds kjærlighet alltid søker dem som trenger den mest. Ingen er for langt borte, ingen er for ødelagt.
Da den bortkomne sønnen vendte hjem forventet han straff. Men faren arrangerte fest. Gud gleder seg alltid når noen av hans barn vender hjem.
I dag sier han: Velkommen hjem! Vi har ofte tanken om at vi først må bevise at vi er gode nok. Vi sier til oss selv at vi må prøve hardere. Vi sier skjerp deg. Gud sier bare til deg i dag: VELKOMMEN HJEM. Det kommer fra en Far som aldri slutter å elske deg. Ingen av oss er glemt!»
Så langt talen.
Be for:
- Våre menigheter
- Barn, ungdommer og studenter
- Ledere, ansatte og frivillige i våre menigheter
- At mennesker tar imot Jesus som frelser
- Baptistkirkens misjon
Hovedstyremøte 11. og 12. september
Vi hadde et flott HS-møte nevnte helg. Optimisme og tro på framtiden preget dagene. Jeg vet det er noen som lurer på når «Bærum-saken» skal behandles i landsmøtet. Da saken kom opp til behandling ble dette vedtaket: «Et stort flertall henviser til inngått avtale mellom Baptistkirken Norge og Bærum Baptistkirke og legger denne til grunn for den videre prosessen.»
Nå ønsker hovedstyret å fokusere på andre viktig områder, så blir avtalen som ble inngått våren 2026, en sak på landsmøtet i 2028. Dette til orientering.
La oss be for hverandre, tale vel om hverandre – og stå sammen i utbredelsen av evangeliet! Vi har et fantastisk evangelium å dele med andre!
Med vennlig hilsen
Sten Sørensen
